L'anniversario perfetto (Den perfekte årsdagen)

Så var dagen endelig kommet, markeringen av dagen da vi ga hverandre vårt "skal vi være kjærester eller? Ja! Ja?? JA!!"



Etter å ha mistet det første toget og nesten det neste - siste sekunds plattform-endringer annonseres ved at en konduktør du tilfeldigvis har spurt om råd prikker deg på ryggen og sier at toget plutselig står to spor bortenfor - kom vi oss endelig på ei vogn som skulle riktig vei. Jubileets åsted var satt - tuuut tuut, tsjog tsjog tsjog - destinasjon Venezia.

(Modellen for det fremtidige "casa nostra")

Det er mye å se, men akk så mange turister å forsere i prosessen. Heldigvis hadde vi vett nok til å rote oss helt bort i smågatene hvor hovedstrømmens mas og kjas ikke lenger var å merke. Martin noterer seg at venezianerne har hatt en utmerket forståelse for romfølelse. Silje er enig, men bemerker at de gamle italienerne godt kunne byttet et par sene vinkvelder mot et lynkurs i "Straight Towers for Dummies". "Sjarmerende" Sier Martin. "Joda...." Repliserer Silje. "Men altså..." I Venezias mindre kjente glassbydel "Murano" kan man se glasskunst i alle mulige fasonger. Vi dro til glassland med den avsindig dyre "Munkholmen"-båten, så masse glass, en kirke (med konserverte beinrester av diverse helgener - Martin fikk ikke lov til å smake... for en gangs skyld) og en egen øy-kirkegård midt i havgapet. Deretter snek vi oss tilbake til "hovedøya" og klarte med vår skandinaviske dådyrsjarme å unngå billettkontrollen denne gangen.

(Nidarosdomen Kirkegård, ta deg en bolle)

Silje har tatt med seg fem par sko til Italien. Likevel har hun klart å neglisjere kategorien "gå-sko" og måtte til slutt gi tapt for Venezias uavbrutte steinheller. Vi tok toget hjem til Bologna, svært fornøyde med dagens eventementer. Dernest kom middagen:

På Osteria Antica Romagnola ble vi servert en treretters hav-middag som viste seg å være en velkommen utfordring for Siljes fiskeømfindtlige gane. Nok en gang kom blekkspruten på bordet, og denne gangen i så mange former at reisefølgets kjære, kjøttkakeelskende innlandsjente måtte bite i den sure tentakkel og svelge unna noen fangarmer (dog uten sugekopper). Martin gaflet innpå helstekte småblekkspruter, lokalt kjent som "småfluer". Det var veldig godt, og ikke så rent lite uventet i skinkebyen Bologna.

I morgen skal vi se etter telt, feltkniv og myggspray. Silje og Martin skal til Korsika og leve det gode liv. Feriesesong schmeriesesong! Vi lar oss ikke kue av høye herbergspriser. Som Josef fra Israel, så Martin fra Norge; om det så blir høy til kove så skal denne ferien bli både minneverdig og en ekte jomfru Silje verdig.

God natt.
Martin.

Bella Bologna!

Vi er fortsatt i Bologna og vokser og trives. Denne byen er absolutt å foretrekke foran Pisa. Klimaet er mer behagelig og byen er mer strukturert med veier, gater, torg- og grøntarealer. Dessuten er det mer å se her enn i Pisa. Bologna har faktisk to skjeve tårn å vise til, samt en herlig park som vi har vandret rundt i i dag. -Der var det skilpadder. Sa Martin. -Ja, og store fisker! Sa Silje. Se bilder og video under.


Vi har spist verdens beste (i følge Martin) iskrem på sorbetteria castiglione. Jeg synes likevel ikke at noe slår pistasjisen jeg fikk i Pisa. Martin er for så vidt enig...

Bakgården hjemme hos Elena og Marco.

Mi bello!

Skilpadder.

Fin føggel.

Planene fremover er fortsatt ikke i boks. Det eneste som egentlig er bestemt er at vi skal en dagstur til Venezia på tirsdag. Så får vi se hva som skjer etter den tid. Fanden ta dårlig økonomi og turistsesong. Jeg er på nippet til å gi opp håpet om en tur over vannet til øyene i vest. Det er dyrt å ta ferge, det tar lang tid, det er få og dyre steder å bo både på Sardinia og Korsika og jeg er fremdeles litt småskeptisk til konseptet couchsurfing. Et mulig alternativ er å kjøpe telt og dra på en eller annen campingplass eller telte i skogen. Man får se.

Buena notte amici!

Vi er i Bologna og Martin har 39 store, røde, irriterte myggstikk.

Er hos Marco (Teddy) som ikke er her. Vi har derimot tilbrakt kvalitetstid med en av hans samboere, Ilaria, og hennes kjæreste Tommaso. Koselig.

Togturer er tydeligvis ingen enkel affære her nede. Feilinformasjon er et nærmest institusjonalisert konsept, og man skal prøve og feile en del ganger på hver strekning før man slipper unna uten uforutsette tilleggsavgifter. Husk å ta riktig tog... selv om ingen kan oppgi hvilket det er.

Kameraene våre havnet nederst i sekken, så ingen bilder i dag, men morgendagen bringer lekre fotos. Ciao belli :)

La marina di Pisa

Turens første badeopplevelse ble unnagjort i dag, og skal herved rangeres.

Strandkvalitet.
Martin sier: For mye speedos i omløp til at kjærester kan med- og tilbakebringes uten komplikasjoner. Silje så seg ut en hårete italiener med en anskuelig ballekameltå, slik at jeg flere ganger måtte opp av vannet for å markere revir. (I Trondheim bruker vi shorts)
Silje sier: Ja til mindre stein, ja til sand og ja til flere hårete italienere i speedo.

Vannkvalitet.
Martin sier: For mye dritt altså. Den generelle aromaen i bykjernen antyder at bading bør unngås, punktum. Men dersom man er som oss, bare middels følsomme for oppvirvlet sjøbunn og fæces, så kan man dyppe seg likevel. (Hvilket vi gjorde, men vi syns Trondheimsfjorden er mye bedre enn middel's'havet)
Silje sier: Ey, havet har havfarge. Da er jeg ganske fornøyd. Havet har god temperatur. Mer fornøyd. Masse salt som jeg mener er bakteriedrepende. Enda mer fornøyd. Likevel foruroligende å ikke ha sikt mer enn ti centimeter under havoverflaten. Ellers det Martin sa da.

Tilgjengelighet.
Martin sier: Busser går hvert tiende minutt, men når bussen, som i vårt tilfelle, får motorstopp slik at man må gå en halv kilometer tilbake (i førti grader i skyggen) til busstoppet og vente der i ikke ti, men tretti minutter, på neste buss, og deretter tilbringe en ny halvtime som sild i ei dårlig ventilert tønne, ja da fjerner vi ei stjerne i boka for kollektivtransporten her i by'n. Lei dere heller en scooter. (Trondheim er... åneida! Du får meg ikke til å skrive så mye som et kvekk positivt om TT)
Silje sier: Det Martin sa. Jeg velger likevel å være positiv med følgende ord: kort vei fra busstopp til strand, om du nå skulle hoppe av på riktig bussholdeplass...

Glamfaktor.
Martin sier: Her glimrer både selebriteter og fasiliteter med sitt fravær. Hus, asfalt, stein, sjø, alt spekket med hårete urinvånere. Mer glam blir det heller ikke av at undertegnede har pådratt seg en markant bilring, og dertil lite pigmentering på mage, lår og rygg - men armene er litt brun-røde, og jeg har fregner ved siden av nesa... som er rød. (Vrenger jeg derimot av meg skjorta i Trondheim, blir det et medieoppstuss uten sidestykke. Jeg erindrer å ha fått vommen nevnt i samme åndedrag som Toppen Beck og Mona Grudt. Les mer på adressa.no)
Silje sier: Jeg har aldri vært særlig glamorøs av meg, men jeg nekter altså å gjøre mitt fornødne i et hull i gulvet og uten mulighet for tilstrekkelig rengjøring etterpå. Altså null poeng for baderomsfasiliteter. Null poeng på stjernefaktor også. Så en og annen stereotyp italiener, men jeg går nok litt langt om jeg kaller det en opplevelse av det store. Fikk derimot tafset litt på eks-vokalisten i 22 og må si meg særdeles fornøyd med det!

Karaktér 2+.
SIlje sier: Godt å bade i heten, men hadde nok sett for oss en mer klassisk strand enn det vi ble presentert for i utkanten av Pisa. Fra nå av kan det kun går oppover. Tror vi. Håper vi. Ber vi instendig på våre knær om.
Martin sier: Men det har jo vært trivelig så langt. I moderat og koselig motgang vokser mennesket. Klokka er tjuetre, og jeg foreslår at vi tar en tur utenfor døra og nyter det yrende folkelivet. I morgen kan dere ringe oss. Det tar visst 24 timer å aktivere telefonnumrene. Ciao! :)

Vel fremme!

Vi er nå innlosjert på B&B Le DONZELLE, rett ved elven Arno i Pisa. Meget positivt overrasket over standarden her, og så langt anbefales stedet sterkt til andre som måtte forville seg hit. Alle hjerter gleder seg! En hyggelig, men noe malplassert dekorasjon ventet oss ved ankomst:



Dagen har gått med til reising, innsjekking, utpakking, soving og rekognosering av byen. Det er varmt her. Umenneskelig varmt. Sett tårnet i Pisa. Det skjeve, vel og merke. Som alt annet (bortsett fra pyramidene i Giza :p ) er det noe mindre prangende i virkeligheten. Arti læll!

Middagen ble inntatt på en hyggelig familiedrevet liten trattoria, og jeg har spist ål for første gang. Martin gulpet i seg noen blekkspruttentakler som jeg er overbevist om at rørte på seg. Gelato var den selvsagte dessert, og jeg har for første gang blitt salig av smaken av pistasj. Serriøst. Pistasjis som smaker pistasj har jeg aldri spist før i kveld. Heller ikke pæreis som smaker pære. Smekk på pungen til samtlige iskremer man får kjøpt i moderlandet. I samme slengen kan jeg nevne at italienere, i hvert fall her i byen, ikke er så ufyselige som mine fordommer ville ha det til. Heller ikke er språket sååååå stygt som jeg muligens kan ha ytret en mening eller to om tidligere.

Skjevt ja.

Nam.

Bestemødre er fantastiske!

Lappeteknikk fremmer innovasjon og kreative løsninger. Hvilket kan bevises av følgende vidunder av lapperier min bestemor sendte med meg på ferie:

Tusen takk beste bestemor!

Vi er i gang

Lavprisekspressen. Genial.
Vi reiser med Isak.
Jeg skriver, Martin snakker med folk på bussen, Isak ser på regnet.




Den milde irritasjonen over Martins manglende handlekraft når det gjelder pakking har gitt seg, og vi har vendt snuten sørover. Det regner, noe som passer meg bra. Alltid kjipt å reise bort når det er strålende vær hjemme.
Det er nøyaktig 4 uker før vi igjen setter føttene på trøndersk jord og for de fire ukene er planen som følger:
Først henge på Østlandet i 3-4 dager. TUSENFRYD! Alle hjerter gleder seg! Diverse slektsbesøk skal også unnagjøres, og om det blir blogget om er uvisst. Hovedsakelig er jo ferien vår det som følger etterpå.
Torsdag 23. juli setter vi kursen mot Pisa. Du vet, det skjeve tårn. To dager skal tilbringes der, før vi drar til Bologna. Du vet, pasta med tomatsaus. Vi skal bo hos Marco i fire-fem dager.
Etter dette blir planene litt mer diffuse, men grovt skissert skal vi til Sardinia, så Korsika, før vi returnerer til Pisa. Der skal vi hooke opp med Line og Jørgen en kveld før vi stikker til Bologna og reiser hjem derifra.
Endringer kan forekomme, alt etter økonomi, boalternativer, og generell dagsform.

Jeg trodde jeg var uredd og impulsiv, men tanken på å ikke ha organisert reisen ned til minste detalj skremmer meg litt. Vi drar midt i høysesongen og jeg er overbevist om at vi kommer til å måtte sove i rennesteinen ved flere anledninger. Martin tar betydelig lettere på ting. Det er fint.

Jeg skal uansett prøve å ikke bekymre meg altfor mye, og nyte turen etter beste evne.

Tusenfryd!