L'anniversario perfetto (Den perfekte årsdagen)

Så var dagen endelig kommet, markeringen av dagen da vi ga hverandre vårt "skal vi være kjærester eller? Ja! Ja?? JA!!"



Etter å ha mistet det første toget og nesten det neste - siste sekunds plattform-endringer annonseres ved at en konduktør du tilfeldigvis har spurt om råd prikker deg på ryggen og sier at toget plutselig står to spor bortenfor - kom vi oss endelig på ei vogn som skulle riktig vei. Jubileets åsted var satt - tuuut tuut, tsjog tsjog tsjog - destinasjon Venezia.

(Modellen for det fremtidige "casa nostra")

Det er mye å se, men akk så mange turister å forsere i prosessen. Heldigvis hadde vi vett nok til å rote oss helt bort i smågatene hvor hovedstrømmens mas og kjas ikke lenger var å merke. Martin noterer seg at venezianerne har hatt en utmerket forståelse for romfølelse. Silje er enig, men bemerker at de gamle italienerne godt kunne byttet et par sene vinkvelder mot et lynkurs i "Straight Towers for Dummies". "Sjarmerende" Sier Martin. "Joda...." Repliserer Silje. "Men altså..." I Venezias mindre kjente glassbydel "Murano" kan man se glasskunst i alle mulige fasonger. Vi dro til glassland med den avsindig dyre "Munkholmen"-båten, så masse glass, en kirke (med konserverte beinrester av diverse helgener - Martin fikk ikke lov til å smake... for en gangs skyld) og en egen øy-kirkegård midt i havgapet. Deretter snek vi oss tilbake til "hovedøya" og klarte med vår skandinaviske dådyrsjarme å unngå billettkontrollen denne gangen.

(Nidarosdomen Kirkegård, ta deg en bolle)

Silje har tatt med seg fem par sko til Italien. Likevel har hun klart å neglisjere kategorien "gå-sko" og måtte til slutt gi tapt for Venezias uavbrutte steinheller. Vi tok toget hjem til Bologna, svært fornøyde med dagens eventementer. Dernest kom middagen:

På Osteria Antica Romagnola ble vi servert en treretters hav-middag som viste seg å være en velkommen utfordring for Siljes fiskeømfindtlige gane. Nok en gang kom blekkspruten på bordet, og denne gangen i så mange former at reisefølgets kjære, kjøttkakeelskende innlandsjente måtte bite i den sure tentakkel og svelge unna noen fangarmer (dog uten sugekopper). Martin gaflet innpå helstekte småblekkspruter, lokalt kjent som "småfluer". Det var veldig godt, og ikke så rent lite uventet i skinkebyen Bologna.

I morgen skal vi se etter telt, feltkniv og myggspray. Silje og Martin skal til Korsika og leve det gode liv. Feriesesong schmeriesesong! Vi lar oss ikke kue av høye herbergspriser. Som Josef fra Israel, så Martin fra Norge; om det så blir høy til kove så skal denne ferien bli både minneverdig og en ekte jomfru Silje verdig.

God natt.
Martin.