Genova er folksomt. I hvert fall når det er Jehova-kongress i byen. Alle hoteller er fullbooket, og det første ledige rommet som er å oppdrive er på hotell Lausanne. En noe suspekt herremann med flaskebunnsbriller viser oss et dobbeltrom til €40 med dusjen hendig plassert ved fotenden av senga. Vi sier takk, men at vi gjerne vil se oss litt mer omkring først. Etter en times skytteltrafikk frem og tilbake mellom flere hoteller får vi oss et trippelrom til €65, men først etter at resepsjonisten (helt uten vår innflytelse) forgjeves har forsøkt å plassere oss andre steder. En natt tilbringes på et finfint rom før turen går til hotell Ginevra på andre siden av gaten. Der blir vi møtt av en knøttliten, kvinnelig Yoda med plaster på håret og altfor store briller. Vi får et rom med verdens hardeste madrasser, bidé i fotenden (stedet for rumpevask og tilsidelegging av rent sengetøy, se vedlagt bilde) og avflassede vegger. Prisen er fremdeles altfor stiv for vårt budsjett, men det ignorerer vi glatt. Det straffer seg, og ingen av oss sover veldig godt den natten. Karma, antar vi. Økonomisk karma.
Man har akvarium i Genova. Det tok vi oss tid til å besøke. Vi og halve resten av byen. Humøret daler, og verken delfiner, haier, pingviner eller nydelige maneter kan hindre misantropien i å slå ut i full blomst hos begge reisende. Det går faktisk så langt at vi håper de amerikanske barna (som har hatt stemmevolum ”max” under hele oppholdet) blir en smertefull erfaring rikere når de stikker pølsefingrene i piggskatebassenget. Men den gang ei.
Noe morsomt opplevde vi likevel. Før vi dro i akvariet fikk vi øye på en stor skute som lå i havn like ved. Noen euro kan informere oss om at filmen var hovedrekvisitt i Roman Polanskis film ”Pirati” (altså ”sjørøvarar” på norsk) fra en gang på åttitallet, og vi kan sprade rundt omkring på noe man kan kalle et ekte sjørøverskip (den er faktisk en tro kopi av et ekte skip, og stor som et industrifjøs med mast). Filmen skal sees når vi kommer hjem igjen.
Sjippahoi!
A pirate I was meant to be...
... Trim the sails and roam the sea!
Morgenen etter takker vi for oss, og den rørende, lille jedi-mesteren ønsker oss velkomne tilbake neste gang vi tar turen til Genova. Vi lover å ta kontakt, og måtte kraften være med henne, hihihi.
Vi drar sørover langs kysten, forbi masse tettsteder og til sist forbi de famøse og turistifiserte Cinque Terre. Begge er sugne på å marineres i krystallklart middelhavsvann, så vi bestemmer oss for å finne noe i småbyen La Spezia (no. Krydderet). Det er Søndag, butikkene er stengt, gatene er nærmest folketomme, og vi ny-y-yyter stillheten som omfavner oss. Dette er et blivende sted. Vi spiser en god, men, paradoksalt nok, noe underkrydret lunsj på et lokalt spiseri, og begir oss ut på leting etter herberge. Med sekken på ryggen plukker vi ned telefonnumre fra skilt langs veien og sjekker priser og tilgjengelighet. Etter et lite dusin bommerter slår vi til på tidenes scoop, et rom som har blitt plutselig ledig for gibort-pris i to dager (ett eller annet med at de forrige innboerne hadde forsvunnet sporløst i løpet av natten). Så har vi vår luftkondisjonerte base for de neste dagers ekskursjoner langs vestkysten. Silje har satt seg fore å starte studieåret -09 med rumpeballer av stål, så vi kommer til bruke disse stiene for det de er verdt. Martin vil lese Asterix i sola og spise eksotiske pastaformer med pesto.
Ajøss Genova!
Andiamo ad abbronzarci, intanto goditevi la pioggia norvegese… ciao!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar